… er ingen A4-reise!
En ettermiddag vi hadde spesielt mye å bære på, trengte vi taxi de ca 1,5 km fra hovedveien, forbi skolen og innover i boligstrøket hvor vi bodde. Vi satt oss inn i en meget sliten, minst 30 år gammel, Mercedes og sa hvor vi skulle. City-tour? spurte sjåføren. Nei, sa vi og oppga adressen på nytt. Svaret var nok en gang city-tour? Vi ønsket ingen sightseeing, skulle bare hjem med varene og drikkevannet vi hadde kjøpt. Etter 20 meter stoppet han og vi måtte ut, fordi han ville på city tour. Dermed var det ut med alle pakkenellikene og inn i en ny lokal-taxi. Denne gang en minst like gammel og sliten Golf med sprukket og tapet frontrute. Det satt allerede en mann i passasjersetet foran, og vi to satt oss i baksetet med de 6 bæreposene vi hadde + hver vår lille ryggsekk. Ikke før vi hadde landet i setet, satt en tredje person seg inn i baksetet til oss, en lokal matrone av den brede sorten + hennes handlekurv med grønnsaker. Det var nesten så vi fór ut av døra på motsatt side! Dermed var vi kjøreklare nedover den ekstremt humpete og støvete veien. Etter 500 meter skulle mannen i forsetet av og dermed døde motoren. Sjåføren bøyde seg under dashbordet og presset to ledninger mot hverandre. Det resulterte i en svak brumming i motoren, men starte ville den ikke. Andre forsøk gikk ikke bedre, så dermed vinket sjåføren på et par unggutter langs veien, og disse dyttet oss i gang igjen. Vi humpet videre inntil vi skulle av. Taxi-turen kostet 7 dalassi pr. snute (= kr. 1,40), og idet vi betalte, presenterte taxi-sjåføren oss for bilforsikringen sin og lurte på om ikke vi kunne betale den også…. Han trengte å fremvise betalt forsikring for å få fornyet taxi-lisensen. Er ganske usikker på om Golfen var noe å forsikre i det hele tatt, i Norge hadde den knapt kunnet kjøres til skraphandleren. Vi ble ikke den store summen fattigere, men en opplevelse rikere!
