Tekst og foto:
solbjorg Ileby
solbjorg Ileby
Som mangeårig styremedlem føles det lenge ikke å ha vært i Gambia på 2 år, men desto større var gleden over å være tilbake. Regntiden må ha vært ekstrem i år, for alt annet enn hovedveiene var i utrolig dårlig forfatning og knapt kjørbare. På grunn av overvann var vi avhengige av bil med 4 hjuls trekk for å komme helt fram til privathuset vi bodde i, – og de finnes det ikke mange av i Gambia, så vi ble gode til å trave den siste knappe kilometeren både med og uten bagasje! Flere veier var helt skylt bort, mens andre fortsatt fremsto som elver med opptil 60 cm dybde.Skolen lignet seg selv, og det var tydelig at vår nye rektor allerede har hatt god innflytelse den korte tiden hun har vært hos oss. Hele staben så ut til å ha fått en ny giv, de var mer fornøyde og positive enn jeg husket fra tidligere, og samholdet virket topp. Siden vi på denne turen var kun 4 fra styret som reiste, bodde vi i Venches, (nestformann) hus, som ligger i utkanten av landsbyen Fagikunda, 15 minutters gange fra skolen. Dermed var vi innom skolen hver eneste dag hele uka, og da får man også bedre innblikk i hvordan dagliglivet fungerer.Fatou, rektor, hadde lyst til å gi oss litt underholdning, mens vi var der, så sammen med staben arrangerte hun en mini-skolefest hvor elevene underholdt med sangleker og opptrinn. En meget søt fremføring av to 5 år gamle elever lød som følger:
På yrkesskolen har vi nå både formiddags- og ettermiddagsunder-visning. Computerklassen har 17 elever, og i tillegg deltar 2 av våre førskolelærere på etter-middagsundervisningen, slik at de også får innblikk i PC’ens verden. Flere lærere vil få tilbudet etter hvert. Søm-klassen har endret noe karakter til også å omfatte Home Economy. I tillegg til søm, håndarbeid og farging av stoff, lærer elevene nå å sette opp husholdningsbudsjett, samt at de for øyeblikket lager såpe til tøyvask. Morsomt nok sier de selv; We are making OMO. I en diger balje blander de vann, olje og såpespon, som de rører sammen lenge og vel og lar stå ett døgn til det tykner. Der
etter kutter de massen i passe såpestykker, som legges til tørk i skyggen. Det lignet mest på kornet gammelost, syntes jeg, men selv var de storveis fornøyde med resultatet! Denne klassen vil nå også lære å sy skolens egne uniformer, bistått av skredderen vi ellers benytter til dette, – en vinn/vinn situasjon for alle!
Good morning, Lamin, where have you been?
I have been to London to look for the queen.
Who is that queen, does she look nice?
Yes, she was very nice and beautiful
What did she give you?
She gave me a big smile!Tradisjonen tro, – alle skolefester avsluttes med tromming og dans. Vi slapp heller ikke unna, – til stor muntrasjon for elever og lærere. Afrikanske rytmer ligger ikke like naturlig i oss…Charter-turismen var ikke kommet i gang ennå den tidlige november-uka vi var der, så mange av de vanlige spisestedene og attraksjonene hadde slett ikke åpnet. Vi merket godt at gambierne ventet på turistsesongen, og at det var lenge siden de hadde hatt inntekt, for de ivret etter å selge oss både måltider og varer generelt. Vi tok en dagsutflukt til et for oss nytt sted med overnattingshytter, stråtekt strandrestaurant og sandstrand så langt øyet rakk. Etter en 2 timers biltur på stadig mer humpete veier, nådde vi dette paradiset, Kobukoto, og ble strålende mottatt av det gambiske vertskapet. Det var kun 8 lokale gjester på stranda, og de hadde med seg egen picknik-kurv og kokekar. Vi fikk en imponerende 4 siders meny å studere, men da det kom til et stykke, kunne vi velge mellom eggeomelett med brød eller pommes frites! Kaldt drikke hadde de, – i hvert fall 5 små flasker… Mens vi lå og myste på stranda, kom plutselig en flokk kyr m/store horn slentrende forbi og beitet på spredte gresstuster. Også afrikansk kveg gir fra seg etterlatenskaper, men rukene rakk knapt å kjølne før 3 gribber hadde festmåltid.Alltid nye opplevelser, alltid nye erfaringer, – Gambia er landet som aldri slutter å overraske!
I have been to London to look for the queen.
Who is that queen, does she look nice?
Yes, she was very nice and beautiful
What did she give you?
She gave me a big smile!Tradisjonen tro, – alle skolefester avsluttes med tromming og dans. Vi slapp heller ikke unna, – til stor muntrasjon for elever og lærere. Afrikanske rytmer ligger ikke like naturlig i oss…Charter-turismen var ikke kommet i gang ennå den tidlige november-uka vi var der, så mange av de vanlige spisestedene og attraksjonene hadde slett ikke åpnet. Vi merket godt at gambierne ventet på turistsesongen, og at det var lenge siden de hadde hatt inntekt, for de ivret etter å selge oss både måltider og varer generelt. Vi tok en dagsutflukt til et for oss nytt sted med overnattingshytter, stråtekt strandrestaurant og sandstrand så langt øyet rakk. Etter en 2 timers biltur på stadig mer humpete veier, nådde vi dette paradiset, Kobukoto, og ble strålende mottatt av det gambiske vertskapet. Det var kun 8 lokale gjester på stranda, og de hadde med seg egen picknik-kurv og kokekar. Vi fikk en imponerende 4 siders meny å studere, men da det kom til et stykke, kunne vi velge mellom eggeomelett med brød eller pommes frites! Kaldt drikke hadde de, – i hvert fall 5 små flasker… Mens vi lå og myste på stranda, kom plutselig en flokk kyr m/store horn slentrende forbi og beitet på spredte gresstuster. Også afrikansk kveg gir fra seg etterlatenskaper, men rukene rakk knapt å kjølne før 3 gribber hadde festmåltid.Alltid nye opplevelser, alltid nye erfaringer, – Gambia er landet som aldri slutter å overraske!
