Tekst: Solbjørg Ileby
Foto: Jens Mortensen
Det er ikke til å tro – foreningen Venner av LIFE fyller 30 år i 2016 og har drevet REX Nursery School like lenge! Det er dermed adskillige tusen barn som har fått glede og nytte av skolegang her.
Årets felles Gambia-tur foregikk i januarmåned, og vi var 18 deltakere fra Norge i form av styremedlemmer, førstereis-faddere og faddere som hadde tatt turen mange ganger tidligere. Som alltid ble vi varmt mottatt, – ikke bare fordi gradestokken nærmet seg 40 grader, men i år virkelig skinte skolen, elevene og staben for øvrig. Alle skolebygninger var nymalte i sine friske blå og oransje farger, og i skolegården var det laget et bedd med fasongklipte busker som viste ‘Welcome to REX’. Det siste tilskuddet i bygnings-massen i skolegården var en 225 m² stor samlingssal, som hadde fått navnet ‘Protector Paviljongen’ fordi forsikringsselskapet Protector har vært hoved bidragsyter økonomisk. Paviljongen ble innviet og brukt som samlingsplass for 30 års jubileet og ga en flott ramme om feiringen. Som ved 25 års jubileet, startet 30 års feiringen med et festtog fra skolegården og en runde rundt i den lokale veien opp til hovedgata i Fagikunda. Ungene fikk utdelt norske flagg, mens enkelte elever selv hadde tegnet sitt gambiske flagg, så hele elevflokken med lærere og norske faddere toget i beste 17. mai stil etter det lokale hornmusikkorpset.
At ‘Happy Birthday’ hadde så mange vers, visste jeg ikke, men i gambisk versjon var det minst 20 vers. Sola stekte, svetten rant, store smil, glade øyne lyste, vannflaskene tømtes i rekordfart. 5 og 6 åringenes utholdenhet imponerte oss. Barnetoget var et herlig skue for både oss nordmenn og den lokale befolkningen som sto langs ruta.
Tilbake i skolegården fikk vi alle sitteplass i den nye paviljongen, og det var reserverte plasser på podiet for innbudte gjester, skiltet med Guests of Honour; Det gjaldt Alkaloen, lederen av landsbyens styre sammen med representanter fra skolekretsen og øvrige Primary skoler og førskoler, Imamen, den lokale, religiøse lederen, pressen, samt en tidligere elev i 20-årene og nå tannlegestudent. Men alle disse plassene var tomme da festen skulle starte kl. 15! I tillegg skulle gambisk TV komme og gjøre opptak, men deres bil hadde brutt sammen, så vi måtte sende vår egen sjåfør, Lamin, for å hente film-teamet. Endelig var TV-folket på plass, høyttaleranlegget testet ut med pip og skrap – og æresgjestestolene fremdeles tomme, men vi startet feiringen og det 2 timers lange planlagte programmet.
Som alle skolefester, begynte også denne med begge lands nasjonalsanger. Nytt av året var at de hadde spilt inn tonefølge på forhånd, men å treffe avspillingstidspunkt med starttidspunktet for selve sangen, var like vanskelig her som på enkelte internasjonale idrettsarrangement vi ser på TV. Enten var musikken ferdig eller så var sangstemmene ferdig først. Ungene var fornøyde med egen sanginnsats uansett – og med god grunn! Alle skoler har en Head Boy og Head Girl, så gutten ønsket velkommen sammen med Ketil Moen, som sitter i styret av Venner av LIFE i Norge. Ketil benyttet også anledningen til å takke vår sponsor, Protector, som så sterkt hadde bidratt økonomisk til at paviljongen sto ferdig og kunne innvies i forbindelse med 30 års festen, og ca. da innfant den første æresgjesten seg, vår egen tannlegestudent. Programmet fortsatte med opptredener, bokstavleker og sketsjer av elevene, og litt etter litt fyltes også æresgjestenes plasser opp, alle var på plass innenfor de neste 1,5 timene. Vi måtte bare rokkere litt om på programmet slik at de innbudte representantene kunne holde sine gratulasjons-innlegg etter hvert som de behaget å komme. Spesielt var det interessant å høre fra vår «egen» elev, Jariatou Bah, som gikk på REX fra 2000 – 2002 før hun gikk videre i Primary og etter hvert nå studerer til å bli tannlege. Denne 20-åringen snakket om viktigheten av å sette seg mål og om å leve ut drømmen sin. Som vi skjønner, de samme «kjørereglene» gjelder over hele verden! Det norske styret i Venner av LIFE fikk alle hver sin gave fra skolens foreldregruppe; det var skjorter, kjoler og skjørt med print av Bob Marley. (Skal se det blir uniformen på styremøtene i Norge framover?). Fungerende rektor, Amat Nyang, holdt en god tale hvor han på vegne av elevene og staben takket for muligheten de har fått til utdannelse og arbeid, begge deler viktig for utvikling av landet. Samtidig verdsatte han yrkesskolen, The Skill Training Centre, hvor hele 10 studenter fikk sitt skolebevis for fullført utdannelse i Home Economy and Sewing. Dette er tenåringer som tidligere ikke har hatt noen skolegang, men har fått seg en yrkesutdannelse i form av søm og håndarbeid og også lært litt om familieøkonomi. Under programmets gang fikk vi servert brus og små serviettpakker inneholdende kaker og piroger, som staben og yrkesskoleklassen hadde tilberedt. Det var mange pakker, så deres innsats må ha vært tidkrevende!
Av skolens totalt 27 ansatte, var det 3 som gikk av med pensjon nå, og som vi tok avskjed med under jubileet. Det var en nattevakt, en vaktmester og en av kokkene. Kokke, Jalika, (60 år+) syntes det var vemodig å slutte, siden hun har vært med helt fra starten i alle disse 30 årene, men mannen var blitt syk, så hun valgte å stelle ham hjemme i stedet for å jobbe.
Trofaste medarbeider gjennom så mange år vet Venner av LIFE å sette pris på, og det ble en rørende avskjed. Ny vaktmester var allerede ansatt, og det er en av våre unge tidligere IT-studenter, som ikke hadde fått seg jobb etter skoleslutt. Siden han ikke hadde noe å gjøre, hadde han valgt å jobbe gratis hos oss og hjelpe til med forefallende arbeid. Det hadde han gjort i noen måneder, men nå er han altså glad på lønningslista, selv om vaktmester ikke er helt i samme gate som IT. En fin ungdom som byr på seg selv og sine krefter!
Den offisielle feiringen nærmet seg slutten og skolens Head Girl takket av, før en tromme- og dansetrupp hadde en halv times oppvisning i skolegården. Ingen fest er god uten trommer, mener gambierne. Etter drøye 3 timers program i skolegården, reiste fornøyde foreldre og slitne elever hjem. Vi norske faddere fikk også en pust i bakken på verandaen over yrkesskolen, før vi fortsatte med neste del av jubileumsfeiringen. Skolens kokker hadde tilberedt middag; kylling, ris, løkstuing og en salat, og det ble dekket langbord inne i den nye paviljongen til alle faddere og hele skolens stab.
Totalt var vi rundt 60 personer, og det ble et kryddersterkt og hyggelig måltid. Gjennom hele ettermiddagen og kvelden kom det til dels ganske høy musikk ut av høyttalerne, idet guttene som styrte musikkanlegget, nok var i tidlig tyveårene, mens gjestene vel var i alderen 55+. Men er det først høy musikk, så må det danses, og det ble det gjort i rikelig monn etter middagen! Et verdig jubileum gikk mot slutten, et vellykket arrangement som staben hadde gjort en gedigen innsats for å hale i land. Stor takk for en minneverdig dag!
