En hilsen fra Gambiaturen – November 2010

Tekst: Solbjørg Ileby

 

Corn beaf falt i smak hos barna. De har gode rutiner på skolen, hvor hvert barn har med en skje og får utdelt en tallerken med mat.
Corn beaf falt i smak hos barna. De har gode rutiner på skolen, hvor hvert barn har med en skje og får utdelt en tallerken med mat.

Etter ikke å ha vært i Gambia på tre år, var det spesielt hyggelig å komme tilbake til smilets land og ikke minst til skolen vår. Det var skjedd flere forandringer siden 
sist; spesielt virket skolegården større og lysere, idet et par store trær var fjernet på grunn av elde. Trærne hadde gitt behagelig skygge i mange år, men naturen varer ikke evig. Fremdeles er et par større trær tilbake, og disse gir befriende skygge når elevene spiser. Bespisningen foregår for-resten ved at en og en klasse stiller i kø foran kjøkkenet med hver sin skje i hånden, og der serverer kokkene en tallerken med varm mat. Denne dagen sto corn beaf på menyen, som sammen med rikelig ris så ut til å falle i smak.

På skolen var det yrende liv som alltid, og ungene finner det ekstra spennende når sponsorer kommer i november, for tradisjonen tro vanker det gaver til alle. De 
seneste årene har vi i september-måned sendt en container fra Norge med klær, leker, skrivesaker og hva vi ellers måtte få tak i av nyttige ting.

Containeren ankommer skolen i midten av november, og da begynner kjempejobben: Først å losse innholdet og grovsortere herlighetene i et lagerrom på skolen, samtidig som man passer på at intet » forsvinner» underveis på disse siste 50 meterne. Minner om at trucker og traller er ikke-eksisterende, så det er tungt arbeid i 36° varme – spesielt for den som står inne i stålcontaineren!

Gaveutdelinger er alltid like spennende for barna.
Gaveutdelinger er alltid like spennende for barna.

I år fikk vi forresten hjelp av sponsorer til å pakke ferdig gavene, som denne gang besto av noen klesplagg + et leketøy til hver elev, sortert på jente- og guttepakker. Det er alltid spennende å se hva utallige sorte plastsekker inneholder når vi går i gang med gavepakkingen. Flere svette og støvete timer senere var jobben gjort, og det gjensto kun den hyggelige biten, å dele ut til forventningsfulle elever. På nytt kom ungene klassevis, disiplinert på rekker og fikk gaven sin. Det kan se ut til at julekvelden allerede kommer i november i Gambia!

Også i klasserommene var det stor aktivitet. De minste barna kunne vi høre i aktivt talekor gå gjennom blant annet alfabetet: A for April, B for Bear, C for Citrus og så videre, mens de eldste slet med regning. Først gjorde de regnestykkene individuelt ved pulten sin, så fikk én skrive på tavla for felles gjennomgang. Jo, det fungerer virkelig, og spesielt imponert blir man når man vet at disse barna kun er 4-6 år.

Lærerstaben er stabil og har etter hvert blitt svært god, idet flere har tatt etterutdanning. De fleste har vært hos oss i mange år nå, så det betyr at de trives, og at ting fungerer både for dem og oss. Apropos mange års innsats; samtlige fire kokker har vært med oss fra starten, så på 25-årsjubileet senere i år, vil de få sine velfortjente påskjønnelser.

Mens vi var på skolen, pågikk det utbedringsarbeider av mur-gjerdet rundt eiendommen. Et arbeidslag var i gang med å 
støpe murblokker som skulle 
brukes dels til utbedring av eksisterende gjerde og dels til høyere mur. I en trillebår håndblandet de støpen som de så fylte opp i en form av tre. Deretter snudde de formen, blokken falt ut og skulle ligge til tørk og herding noen dager. Det minnet om en Leca-fabrikk i miniatyr – done the Gambian way.

Ellers var solen, varmen og bade-temperaturen akkurat så deilig 
som den alltid er i Gambia.

Turistene hadde delvis sviktet denne sesongen grunnet finans-krisen, så dermed var det lengre mellom europeerne og muligheten til å få enda flere nye venner var betydelig. Alltid hyggelig å komme tilbake, vinter, snø og jul syntes uvirkelig og langt unna i disse 
gode novemberdagene.