Onsdag 30. november 2011 var det duket for feiring i Fagikunda. Rex-skolen fylte 25 år, og det skulle markeres med barnetog og fest.
Alle de rundt 30 nordmennene som var med til Gambia, møtte opp på skolen om morgenen, med oransje jubileums-T-skjorter, flagg og store forventninger. Skolebarna så om mulig enda mer forventningsfulle ut, der de stilte opp på rekke og rad i nyvaskede skoleuniformer, klare for sitt første barnetog.
Politiet stoppet trafikken
Det lokale politiet stanset bilene i de ellers så trafikkerte gatene, og folk gatelangs stoppet og heiet fram toget. Først gikk det innleide korpset med flotte uniformer, som så uhyggelige varme ut i 35 plussgrader. Deretter gikk den norske faddergjengen, med norske og gambiske flagg. Og til sist kom de rundt 300 skolebarna som sang av full hals. Fire kilometer gikk vi i litt uryddige rekker som lærerne gjorde sitt beste for å holde styr på. Noen av barna tok av seg skoene underveis, enten fordi de ikke passet helt eller fordi de skulle spares på. Alle fullførte med stil.
En rask pust i bakken
Det var nok godt for barna å få herje fritt da vi kom tilbake til skolen. Og for de av oss som ikke var vant til varmen, var det herlig å få tatt en snartur tilbake til hotellet og avkjølt oss i havet. Deretter kledde vi på oss de nyinnkjøpte gambiske klærne våre og satte kursen tilbake til skolen – og den store festen.
Den store jubileumsfesten
Et strømbrudd forsinket under-holdningen, men heldigvis var korpset fortsatt på plass og spilte, mens vi ventet i skolegården. Tre store partytelt var satt opp for å beskytte oss fra den steikende sola: ett telt til de prominente gjestene som var invitert – den lokale imamen, ordføreren og bidragsytere til skolen, samt oss faddere. Ett telt var forbeholdt skolebarnas foreldre og søsken. Og i det siste teltet var alle skolebarna benket: rekke og rad med små, stolte barn som skulle vise hva de hadde lært.
Så kom strømmen tilbake, og festen kunne begynne! Skolebarna underholdt med sang, dikt og skuespill på klingende engelsk og med høy og alvorlig røst. Noen mer nervøse enn andre – men alle veldig flinke. Deretter ble skolens kokker, som alle har vært med fra skolen startet opp, hedret med diplomer og rosende ord. Skolens styre ble ropt opp for å motta heder for sin innsats gjennom disse 25 årene, og til sist ble skolebygningenes nye navneskilt avduket.
Mellom innslagene bød lærerne og skolebarna opp til dans, så selv de mest stivlemmede av oss fikk ristet løs. Barna var ellers imponerende gode til å sitte rolig, men da solen gikk ned og temperaturen igjen ble behagelig, var det nok godt å få avslutte med lek og et herremåltid for skolebarn, familier og alle landsbyboerne som hadde møtt opp.
Kvelden ble rundet av med middag for tilreisende nordmenn og lærere ved langbord utenfor skolens bolig. Nydelig koldtbord, med blant annet stekt ris og deilig lady fish. Det var både hyggelig og fascinerende å få prate med lærerne i ro og mak rundt bordet. For noen historier de kunne fortelle! Både om egen oppvekst og om sitt virke ved skolen. Det ble en fin avslutning på en fantastisk dag.
