Venche Lindmo sitter i styret i Venner av LIFE og bor i Gambia store deler av året. Her beskriver hun sine møter med noen tidligere elever.
Hos skredderen Mr. Hydara treffer jeg Binta Jatta. Hun er 21 år og begynte på Rex nursery school (førskolen) som 5-åring. Hun fullførte primary school (barneskolen) da hun var 9. Senere gikk hun 3 år på Rex skillsenter (yrkesskolen) og er nå lærling hos Hydaras Creation. Mr. Hydara er veldig fornøyd med henne. Hun arbeider fra kl. 7.00 til kl. 17.00. Hun er flink og ansvarsbevisst.
Hun har vært lærling i snart 2 år. Etter 3 års erfaring er hun klar for å starte for seg selv, mener han.
På Latrikunda-markedet ikke langt fra skolen treffer jeg Ida Tamba. Hun er 21 år og eldst av 7 søsken. Hun droppet ut av skolen fordi hun ikke var så flink teoretisk, og hun var veldig stille og sjenert. Ida begynte også på Rex som 5-åring. Jeg husker henne godt, hun var liten, tynn og forsiktig. Da vi åpnet yrkesskolen, var det den rette plassen for henne. Hun er svært dyktig med hendene, kreativ og jobber stille med sitt. Hun er nå på det 2. året ute i praksis hos skredder Omar Touray. Han forteller at hun har utviklet seg veldig bra. Hun har blitt en selvstendig og dyktig jente. Hun er aldri borte fra jobben og møter gjerne opp før hun skal.
Neste stopp er hos Norunn Jobe, som også gikk sine første år på Rex. Hun er oppkalt etter sponsoren sin. Livet hennes ble snudd på hodet da bestemoren og moren døde på én og samme dag. Året etter døde faren. Norunn klarte ikke å konsentrere seg om skolen, så hun sluttet før hun var ferdig. Norunn er ei sjenert og stille jente. Hun er alltid blid og tillitsfull når vi treffer henne. Men hun har sine tunge stunder. Heldigvis har hun eldre søstre som tar vare på henne.
For 3 år siden kom den eldste søsteren hennes til meg og ba om hjelp. Norunn var veldig flink med hår, sa hun. Hun hadde lyst til å begynne på frisørskole. Den kostet mange penger, og penger hadde de jo ikke. Jeg kjente godt de som hadde sponset denne familien i mange år, så jeg forklarte situasjonen for dem. Selvfølgelig kunne Norunn begynne på frisørskolen. Nå er hun ferdig med de 3 årene på skolen og er ute i praksis. Det var kjempehyggelig å besøke henne i salongen Saffis Jam Salon i Serrekunda. Eieren av salongen fortalte meg at
Norunn er hardtarbeidende, pliktoppfyllende, hyggelig mot kundene og veldig dyktig med hår.
Det er så hyggelig å få så positive tilbakemeldinger! Og disse historiene illustrerer også noe av det aller beste med yrkesskolen: at jentene slipper å bli giftet bort i veldig ung alder, og at de som ikke har penger eller evner til å gå på dyre skoler, likevel får seg en utdannelse og kan forsørge seg selv.
